Siam Reap, Cambodia

 

I forbindelse med at 1.mai var på en søndag var det fri mandag og dermed langhelg her i Singapore. Vi tok enda litt fri og dro til nord i Cambodia, til Siam Reap med Angkor templene som er på World Heritage List med Angkor Wat som hovedtempelet. Og for noen byggverk og for en historie!
Vi hadde fått anbefalt en guide, fra folk som hadde vært her før, og det var veldig greit med en som var ganske grei i engelsk.
Vi bodde på Soria Moria, som eies av et norskt par fra Sandefjord og det var et fint hotell, med bare minutters gange til sentrum med marked, spisesteder og mye rustlasjon.
I Cambodia kan de som har penger til det kjøpe seg bil og bare kjøre. Ingen krav om sertifikat hverken for bil eller for moped/motorsykkel, og det kunne en merke for trafikken gikk begge veier, svinger ble kuttet og det var mye "tut og kjør", men heldigvis hadde nok ikke mopedene mange kubikk for det gikk i pen hastighet. I tillegg til de med motor var det volsomt med sykler i gatene. Vår sjåfør var en forsiktig kar, så det gikk greit uten belter, selv om vi gjerne skulle hatt det!
Vi lurte vel egentlig litt da vi ble hentet på flyplassen av en Tuk-Tuk, dvs moped med overbygget henger med seter :-) men det gikk fint. Heldigvis hadde den volsomme regnbygen, som ahdde gått over området, akkurat gitt seg da vi landet.



Templene her ble bygget i ulike epoker fra ca år 900, men Angkor Wat er fra 1100-tallet. Oppigjennom årene har det vært mye konflikter mellom Thailand og Cambodia i dette området og det blusser opp med jevne mellomrom til og med nå for tiden :-(
At det har vært så mye uroligheter gjorde nok sitt til at templene etter hvert "ble borte i jungelen", men de ble gjenoppdaget i 1860 av en fransk ekspedisjon. Da var det nærmest helt overgrodd men det er siden ryddet og mye av templene renovert.
Tempelområdet er digert- Angkor Wat (ett av templene) dekker ca 81000kvadratmeter, har en 190m bred vollgrav og fire karakteristiske tårn. Det er bygget i sandstein, og kongen som lot det bygge hadde ingen utgifter til byggingen selv om det tok ca 30 år å få det ferdig. Folk syntes det var en ære å jobbe for kongen og guden (da var det Buddha)og landsbyene hadde plikt til å gi arbeiderne mat. Sandsteinen og lavasteinen som ble brukt ble fraktet over store områder, både med elefanter og på bambusflåter på elva.
Totalt er det over 100 store tempelbyggverk innenfor et forholdsvis "lite" område og vi besøkte jo bare de mest kjente. Likevel var det variasjon i de templene vi så på de tre dagene vi var på guiding der, men vi fikk også med oss litt annet. Vi var på biltur for å se landsbygda og livet der, og det var hele tiden store kontraster til hva vi er vante med både her i S'pore og i Norge.




Cambodia hadde sitt første FN-kontrollerte valg i 1992 og før det var det jo Pol Pot og hans voldelige kunmpaner som styrte, så de har ikke hatt så mange år på seg til å "få orden på ting". Hva folk lever av, bortsett fra turisme, er vanskelig å skjønne, og de får mye økonomisk hjelp fra både land i Europa og Asia.
Vi hadde en kveld på Tonle Sap, som er Asias største innsjø. Det var ikke bare en båttur, men vi skulle se "den flytende landsby". Det er faktisk FEM landsbyer som er bygd opp ute på denne ferskvannssjøen (både Cambodia og Vietnam har egne landsbyer her, men de har ikke mye kontakt med hverandre for forholdet mellom vanlige folk i disse landene er ikke spesiellt godt. Da vi var der var det rett før regntiden skulle starte så tilførselselva var volsomt grunn og båtførerne (eller barn de hadde med) måtte flere ganger uti for å dra båten videre over sandbankene.
På hundrevis av båter, lektere og prammer er det bygd hytter og provisoriske hus som rommer hele familier. Her flyter markedene, butikkene, kafeene, bensinstasjonene, skolene, noen kirker og til og med "oppdrettsanlegg" og en krokodillefarm. Guiden vår påsto at her bor folk midt i matfatet, for dette er en av de mest fiskerike sjøene i verden. De lever av fisken i vannet, de vasker seg i vannet, men sender også kloakken ut i det samme vannet og de har rensetabletter de har i vannet før de drikker det, eller de koker det,- Gruff!





Det vi så av Cambodia viste stor fattigdom, men blide og smilende mennesker. Det var mye tigging, av både barn og voksne, men når vi ikke handlet så smilte de og gikk til neste turist. Vi hadde blitt anbefalt å ikke gi til tiggerne, eller kjøpe av dem for da "ble de vant til at her var det noen riel å tjene", vi skulle heller støtte på andre måter. Hotellet vi bodde på ble nok drevet litt ideologisk,- de støttet både det ene og det andre prosjektet rettet mot barn i området så da støttet vi heller litt via dem, men det gjør noe med deg når barn i småskolealder bruker dagene sine på å tigge i stedenfor å være på skolen. Guiden sa også at mange barn måtte hjelpe til hjemme og på markene, passe kuene osv så mange har nok ikke oppdaget verdien av utdanning og skolegang for å få et bedre liv.