Thaipusam

 

Her vil jeg først minne om at det lønner seg å klikke på bildene for å få dem større, mye uvant å se!
Lørdag var den store dagen for Hinduenes feiring av Thaipusam her i Singapore. Under Thaipusam feirer de guden Murugans bursdag og det godes seier over det onde,- og det gjøres på en veldig spesiell måte. De mener at jo mere plager og jo værre det er å bære Kavadis jo mere gererøs vil guden være når han oppfyller ønskene til den som dyrker han. Singapore og Malaysia er av få steder i verden hvor de feirer på denne måten. Det spesielle med denne feiringen er piercingen som noen gjør over hele kroppen med både tynne nåler, "spyd" og kroker av svært ulik kaliber.Mange bærer store, tunge konstruksjoner- Kavadis-andre drar alterliknende saker på hjul. Alle går ca 4,5km fra et tempel til et anne. Alle Kavadis har påfuglfjær festet på og de gynger som fjærne på en riktig påfugl; dette fordi påfuglen var Murugans fugl. Gult og orange er fargene for denne feiringen og mange deltar for å støtte de som bærer Kavadis og noen vandrer ruta med krukker med melk som de holder på hodet hele tiden, mens andre "bare" støtter og oppmuntrer de som bærer kavadisen. Noen hadde også et "orkester" med seg for å holde rytme og motet oppe. Melken blir heldt over hodet på bærerne når de kommer fram. Mange flere enn de som bærer Kavadis har hatt fastetid og det viser de med å barbere hodet og smøre det inn med noe gult sånn at de skiller seg ut fra de andre. Før denne feiringen har Kavadisbærerne fastet i ca 14dager og det var merkelig å se hvor lite blod det var når krokene og spydene ble "satt inn". Det sies at de som pierces kommer i en trancelignende tilstand pga fastingen, bjeller, trommer, andre rytmeinstrumenter og synging. Alle går barbeinte i opptoget (ca 9000 deltok og de anslår ca 50 000 tilskuere), eller de går på "spikersko"- tresåler som har små spiker over hele sålen og kun en reim over ankelen (se eget bilde hvor et par sko ligger i et fat, men også mannen øverst til venstre- han går på disse skoene!) De som hadde kroker på kroppen hadde også et grått stoff smurt utover- det er aske fra brent dyremøkk; det brukes som desinfeksjon fordi det er så reint. Både kvinner, menn og barn var piercet og bar ulike former for Kavadis, men de store trang en voksen mann til bærer pga tyngden av Kavadisen. En kan jo bare tenke seg smertene dette medførte selv om de selvsagt også bar vha et belte og støtte på skuldrene. Langs ruta var det mange drikkestasjoner og også matstasjoner, men mange fikk jo ikke noe i seg fordi de hadde et spyd gjennom fra kinn til kinn og et gjennom tunga. Piercingen i munnregionen skal være for at de ikke skal kunne prate, men konsentrere seg helt om guden og oppgaven. Det var også flere langs ruta som helte vann og melk over føttene til de som bar.

På Pulau Ubin

 

Tirsdag 26.01.10 var det dametur til Pulau Ubin i regi av Sjømannskirken og siden jeg ikka hadde vært der tidligere var dette en fin anledning.For å komme dit må en ta Bumboats. Disse går når det er 12 passasjerer og vil du til eller fra med mindre enn 12 så må du gi skipperen det han hadde fått for 12 stk.
Dette er ei lita, omtrent bilfri (vi så 3 biler) øy som er en nasjonalpark og hvor det i sumpområdet skal være et veldig flott og spennende dyreliv.
Folk lever her som i Singapore rundt 1960. Det bor ca 100 sjeler der og de er avhengige av brønn for å få vann og diselagregat eller solceller for å få strøm. De leier ut sykler og har gjort om mange av husene til spisesteder. Vi hadde lokal lunsj der og den smakte veldig godt etter et par timers sykkeltur rundt om på øya. Da hadde vi forresten syklet de aller fleste av de veiene som var åpne, vi hadde sett iguanaer og andre dyr og fine planter og blomster i jungelen, og noen er helt sikre på at de så en krokodille i en bekk!
Ellers er alt ved det vante her nede og vi har det bra med deilig temperatur. Beinet har blitt mye bedre på 2 uker, men det krever fremdeles å bli tatt hensyn til så trimmessig blir det sykling og svømming på meg, og vi har dessverre ikke fått prøvd golfkøllene etter jul, men håper vi får det til snart.
Vi har vært litt sosiale med "utespising" med folk fra FMC og har vært på en BBQ allerede. Anne er i gang på sjømannskirken og har, sammen med noen fra "det gamle" engelskkurset, leid lærer og startet et nytt engelskkurs mere tilpasset våre behov. Skal i første omgang møtes 1 gang pr uke i 2 måneder så går vi event videre derfra. Ellers er det museumsbesøk for Anne og operabesøk -La Boheme- for begge, på trappene i helga.

Juleferie 2009

 

Da er jammen juleferien hjemme i Norge over- 6uker for Anne og 3 uker hjemme for Stein. Det ble en uke ekstra med jobbing på Kongsberg for Stein og dermed dro vi tilbake til Singapore med samme fly 9.jan.
Anne brukte de tre første ukene hjemme til juleforberedelser og mye sosialt med både familie og venner og da Stein kom fortsatte dette, men forberedelsene var unnagjort. Hans første aktivitet etter å ha hilst på familien var flatbrødbaking i Leverbyveien; flatbrødet ble godt og det virket som karene hadde hatt en hyggelig dag, med både øl og akevitt.
Vi feiret jul med "ungene", Mette og hennes foreldre og Klara og Odd. For de fra Krokstadelva var det nok litt uvant uten pinnekjøttalternativ, men vi hadde inntrykk av at det gikk bra. Det blir i alle fall volsomt med gaver når vi er så mange, men det er jo også en del av stasen med julekvelden. 1.dag kom Gjermund (bare innom for han skulle på jobb)og ungene og de fra Dahler på tidlig lunsj og siden gikk det egentlig nesten i ett i alle juledagene.
Dette er nok den kaldeste jula- i alle fall i mitt minne; for de tre ukene Stein var hjemme var det ikke en eneste dag med mildere enn -15! Vi måtte reise tilbake med et frosset vannrør i huset, men er sikker på at Kristoffer holder øye med dette. det var også greit at Silje og Stian var i Bingen den helga vi dro for å holde ovnene ved like- da vi dro var det -30!
Ellers har det vært fint å se magen til Mette vokse og junioren der inne har det visst bra!
Tilbake i Singapore er det utrolig deilig å sitte på balkongen og bare ha på seg tynne klær igjen. Vi plages litt av jetlag enda, men det gjør vi jo hver gang vi kommer hit eller hjem. Stein er i gang på jobben og mandag var Anne med på guidet tur om Feng Shui påvirkning i Singapore, veldig aritg å få mere bakgrunnsinformasjon. Tirsdag var vi 7 damer som gikk tur i et reservatområde,- det var flott der og vi støtte på både ville apekatter, og diverse øgletyper, men heldigvis ingen slanger. Dessverre var det en del løse steiner i stien og jeg vrikket beinet skikkelig. Fullførte de neste 8km, men da jeg satte meg til begynte ankelen å ese opp,- nå på onsdag er beinet som en tømmerstokk fra midt på leggen fram til tærne, men jeg smører det med Voltaren salve og får holde meg i ro et par dager så forsvinner det vel. Har med mange julegave-bøker og nytt sytøy så jeg skal vel få tiden til å gå tenker jeg.