"Siste vers" om Singapore

 

Nå er dette "eventyret" snart slutt for vår del. Vi bor nå på hotell ikke langt fra der vi har bodd i to år og leiligheten er tømt.
Vi hadde på forhånd sortert det meste og pakket alt vi hadde eskene til, men mandag og tirsdag pakket tre menn alle sakene våre inn i papp og bobleplast. Noe ble også "boxed in", pakket med en trekasse/treramme rundt, så vi får håpe ingenting ødelegges på veien. På onsdag skulle alle 136 eskene flyttes over i en container, men da kom selvsagt regneværet. Pakkerne ble litt frustrerte, men som vanlig i Singapore varte ikke regnet lenge av gangen og de fikk alt i containeren til midt på dagen. Mye håndtering! Først pakking i 20etg så ned i heisen og opp på en liten lastebil, deretter ut i gata og inn i en container (den var det selvsagt ikke plass til helt nære huset).
Da alt var tømt kom to vaskere og skulle gjøre reint i leiligheten og to som skulle rengjøre aircon. Det bli litt fram og tilbake i starten for de skulle bare vaske gulver i alle oppholdsrom (ikke noen vegger og tak). Jeg fikk litt hetta for jeg mente det måtte gjøres skikkelig etter den standarden jeg er vant med, men tak og vegger vaskes ikke her,- de males!
Likevel, det som trengtes tok de (etter strekt påtrykk)og leiligheten ble absolutt bra, men den var ikke ille heller! :-) Nå er det bare overleveringen igjen i dag!
I går hadde jeg min siste dag på Norskskolen og i dag har Stein siste dag på jobben, med levering av bil og lunsj med de han har jobbet sammen med.
Det føles helt greit,- nå er vi veldig klare for å komme hjem! Vi gleder oss til tid og mere kontakt med familie og venner!!

17.Mai

 

17.mai var Public Holiday her i Singapore, Vesak Day. Da feirer buddistene Buddahs fødselsdag, da han ”fikk ånden”/ble opplyst og hans død<- mye på en gang gitt!
Vi skulle ”bare” feire nasjonaldagen, men vi hadde flere planer, både tog og samling i Fort Canning Park og samling hos ambassadøren.
Vi startet i treningsrommet om morgenen, med frokost etterpå før det var å kle seg i finklær. I løpet av denne tiden hadde jeg blitt urven og måtte ligge litt før vi dro til parken der 2.klasse ventet.
Kirkebakken Janitsjar hadde nye T-skjorter og capser og spilte flott korpsmusikk i toget.
Toget og underholdningen gikk fint for elevene ved Norskskolen og Stein var ivrig fotograf for dagen, men etter toget var det bare å komme seg hjem for min form var bare blitt dårligere og dårligere. Kom oss i en taxi og jeg kom meg til sengs, og derfra kom jeg meg ikke før neste dag! Hadde en volsom hodepine, kastet opp og det verket i kroppen. Egentlig veldig likt da jeg hadde dengufeber sist høst-hypokonderen slår til! Dro til legen dagen etter selv om jeg var LITT bedre og heldigvis var det ikke dengu, men en vanlig influensa. Fikk vondt i halsen og øreverk på Tioman så det var nok starten.
Vet ikke helt hva Stein gjorde 17.mai, men han satt visst mye på balkongen og leste, og han ville ikke dra aleine til ambassadøren så han dro på butikken etter en frossen pizza på kvelden.
Altså en skikkelig trasig 17. mai selv om elevene på Norskskolen var både fint pyntet og entusiastiske til dagen.

Tioman, Malaysia

 

Sist helg var vi på Tioman i Malaysia. Vi tok fly i ca 40 minutter fra Singapore og så var vi ved nydelig klart vann med flotte bademuligheter. Stein hadde hatt to hektiske uke med mye over seg så vi hadde ingen spesielle planer, og det er ikke all verden å oppleve/gjøre på øya, men denne gangen passet det oss greit.
Likevel,- det ble en 18-hulls golfrunde på lørdagen og en 9-hulls på søndagen i tillegg til snorkling, bading og avslapping i sola.
Værmeldingen for helga var skrekkelig dårlig, men det slo heldigvis ikke til. Vi fikk et par skikkelige skurer under golfrunden på lørdag, men det gikk greit for en fryser jo ikke i 30 grader selv om en blir våt :-) Under de siste 9 hullene på banen møtte vi en mengde varaner, i alle størrelser. En periode måtte vi se oss fore før vi gikk ut av golfbilen for ikke å tråkke på en. Anne greidde til og med å treffe en av dem med golfballen, men den luffet bare videre.
Apekatter var det også der, men de virket sky og holdt seg unna oss, selv om Stein så en rappe et klesplagg og ei brødskiver fra naboens balkong om ettermiddagen! Ellers så vi dem ikke ved husene,- heldigvis.
På søndag ettermiddag var det duket for å prøve snorkling. Det var med i ”pakka” så det måtte jo prøves! Jeg har prøvd en gang tidligere utenfor Rottnest Island ved Perth, men fikk det da ikke til så jeg var litt skeptisk, men ved godt mot. Vi ble fraktet ut til ei lita øy og utenfor den lå ei lita brygge, -uten noen form for instruksjoner og med beskjed om å vinke på båten når vi ville til land igjen. Vi hadde på oss redningsvester og vannet var jo varmt så det var ikke noe plunder med det selv om vi lurte litt med en gang; vi var nemlig tre godt voksne par som ble fraktet ut samtidlig,- og alle skulle prøve for første gang! Det som det var plunder med for enkelte av oss, les Anne, var å greie å bruke snorkelen uten å brekke seg. Dette ble løst ved at jeg snorklet uten snorkel ;-) Dvs jeg brukte maska og holdt pusten,- og det gikk veldig bra. Stein fikk det til etter hvert og kunne holde ut lenger uten å måtte søke over vann. Masse flotte fisker og andre både skapninger og planter å se og veldig artig å se så mye levende koraller.
Stedet vi var på ligger inne i en Marine nasjonalpark og det var korallfisker å se, rundt store steiner, nesten hele tiden når vi badet også, men selvsagt ikke i sånne mengder som ved øya vi ble fraktet ut til.
Som nevnt ble resten av tiden brukt til avslapping, soling og lesing. Vi var heldige å hadde en liten leilighet helt ved vannkanten og det er faktisk rart hvor lite som skal til når en kan sitte å se på havet og høre dønningene slå mot land!

Siam Reap, Cambodia

 

I forbindelse med at 1.mai var på en søndag var det fri mandag og dermed langhelg her i Singapore. Vi tok enda litt fri og dro til nord i Cambodia, til Siam Reap med Angkor templene som er på World Heritage List med Angkor Wat som hovedtempelet. Og for noen byggverk og for en historie!
Vi hadde fått anbefalt en guide, fra folk som hadde vært her før, og det var veldig greit med en som var ganske grei i engelsk.
Vi bodde på Soria Moria, som eies av et norskt par fra Sandefjord og det var et fint hotell, med bare minutters gange til sentrum med marked, spisesteder og mye rustlasjon.
I Cambodia kan de som har penger til det kjøpe seg bil og bare kjøre. Ingen krav om sertifikat hverken for bil eller for moped/motorsykkel, og det kunne en merke for trafikken gikk begge veier, svinger ble kuttet og det var mye "tut og kjør", men heldigvis hadde nok ikke mopedene mange kubikk for det gikk i pen hastighet. I tillegg til de med motor var det volsomt med sykler i gatene. Vår sjåfør var en forsiktig kar, så det gikk greit uten belter, selv om vi gjerne skulle hatt det!
Vi lurte vel egentlig litt da vi ble hentet på flyplassen av en Tuk-Tuk, dvs moped med overbygget henger med seter :-) men det gikk fint. Heldigvis hadde den volsomme regnbygen, som ahdde gått over området, akkurat gitt seg da vi landet.



Templene her ble bygget i ulike epoker fra ca år 900, men Angkor Wat er fra 1100-tallet. Oppigjennom årene har det vært mye konflikter mellom Thailand og Cambodia i dette området og det blusser opp med jevne mellomrom til og med nå for tiden :-(
At det har vært så mye uroligheter gjorde nok sitt til at templene etter hvert "ble borte i jungelen", men de ble gjenoppdaget i 1860 av en fransk ekspedisjon. Da var det nærmest helt overgrodd men det er siden ryddet og mye av templene renovert.
Tempelområdet er digert- Angkor Wat (ett av templene) dekker ca 81000kvadratmeter, har en 190m bred vollgrav og fire karakteristiske tårn. Det er bygget i sandstein, og kongen som lot det bygge hadde ingen utgifter til byggingen selv om det tok ca 30 år å få det ferdig. Folk syntes det var en ære å jobbe for kongen og guden (da var det Buddha)og landsbyene hadde plikt til å gi arbeiderne mat. Sandsteinen og lavasteinen som ble brukt ble fraktet over store områder, både med elefanter og på bambusflåter på elva.
Totalt er det over 100 store tempelbyggverk innenfor et forholdsvis "lite" område og vi besøkte jo bare de mest kjente. Likevel var det variasjon i de templene vi så på de tre dagene vi var på guiding der, men vi fikk også med oss litt annet. Vi var på biltur for å se landsbygda og livet der, og det var hele tiden store kontraster til hva vi er vante med både her i S'pore og i Norge.




Cambodia hadde sitt første FN-kontrollerte valg i 1992 og før det var det jo Pol Pot og hans voldelige kunmpaner som styrte, så de har ikke hatt så mange år på seg til å "få orden på ting". Hva folk lever av, bortsett fra turisme, er vanskelig å skjønne, og de får mye økonomisk hjelp fra både land i Europa og Asia.
Vi hadde en kveld på Tonle Sap, som er Asias største innsjø. Det var ikke bare en båttur, men vi skulle se "den flytende landsby". Det er faktisk FEM landsbyer som er bygd opp ute på denne ferskvannssjøen (både Cambodia og Vietnam har egne landsbyer her, men de har ikke mye kontakt med hverandre for forholdet mellom vanlige folk i disse landene er ikke spesiellt godt. Da vi var der var det rett før regntiden skulle starte så tilførselselva var volsomt grunn og båtførerne (eller barn de hadde med) måtte flere ganger uti for å dra båten videre over sandbankene.
På hundrevis av båter, lektere og prammer er det bygd hytter og provisoriske hus som rommer hele familier. Her flyter markedene, butikkene, kafeene, bensinstasjonene, skolene, noen kirker og til og med "oppdrettsanlegg" og en krokodillefarm. Guiden vår påsto at her bor folk midt i matfatet, for dette er en av de mest fiskerike sjøene i verden. De lever av fisken i vannet, de vasker seg i vannet, men sender også kloakken ut i det samme vannet og de har rensetabletter de har i vannet før de drikker det, eller de koker det,- Gruff!





Det vi så av Cambodia viste stor fattigdom, men blide og smilende mennesker. Det var mye tigging, av både barn og voksne, men når vi ikke handlet så smilte de og gikk til neste turist. Vi hadde blitt anbefalt å ikke gi til tiggerne, eller kjøpe av dem for da "ble de vant til at her var det noen riel å tjene", vi skulle heller støtte på andre måter. Hotellet vi bodde på ble nok drevet litt ideologisk,- de støttet både det ene og det andre prosjektet rettet mot barn i området så da støttet vi heller litt via dem, men det gjør noe med deg når barn i småskolealder bruker dagene sine på å tigge i stedenfor å være på skolen. Guiden sa også at mange barn måtte hjelpe til hjemme og på markene, passe kuene osv så mange har nok ikke oppdaget verdien av utdanning og skolegang for å få et bedre liv.

Påskebesøk fra Lillehammer

 

I påsken hadde vi besøk av Stine og Konrad i ei uke. På forhånd trodde vi nok at ei uke ville bli mye stress- det er jo så mye vi gjerne vil vise fram :-)- men det gikk veldig fint. Noe var planlagt og avtalt på forhånd, som besøk hos skreddere, men det meste tok vi etter innfallsmetoden. Det som var spikret var Konrad sitt første skredderbesøk på søndag kveld (rett etter ankomst) og Stines skredderbesøk mandag morgen, samt stoffhandling på mandag formiddag. Vi fikk ordnet masse av det vi "måtte" med en gang og da var vi frie til dra dit vi ville etterpå. selvsagt måtte skredderne besøkes flere ganger, men da var det "kun" til små og store tilpassinger. Det ble sydd både dress med tilbehør og kjole- begge deler skikkelig flotte!
Stine og Konrad sa de fikk feriefølelsen ved at de tok morgenbad hver morgen,- og ferie er jo også å oppleve noe nytt, selv om en ikke ligger mye på sofaen.


Vi rakk både Little India (Stine var veldig begeistret!), Chinatown, Pottery Jungle, (noe nok Konrad kunne ha unnvært), Arabstreet med gardinhandel, besøk på FMC og oppe i 57etg på Marina Bay Sands, og nede på Casino,- ingen spilling!
Vi spilte golf en gang og vi eldste kunne nok ha ønsket at de yngre, som ikke har spilt noe på et par år, hadde vært litt (egentlig mye)dårligere, men, men... :-)
Noe annen handlig ble det også,både julegaver og ting til hus og heim- og det ble mange par med sko! Konrad handlet også gule gummistøvler med vernetupp,- sånne som anleggsarbeiderne her bruker. Stein og jeg har også kjøpt oss hvert vårt par av slike støvler, men vi visste ikke om vernetuppen før Konrad oppdaget den.


På lørdagen rakk vi til og med oppom Sjømannskirken og spiste risengrynsgrøt der.

Vi besøkte ulike restauranter hver kveld bortsett fra en, hvor jeg lagde min "special", rekerett, hjemme, så de fikk bl.a. smakt på Chillikrabbe, brasilianske kjøttretter, meksikansk og indisk mat. En gang også på Banana Leaf, hvor en spiser fra bananblad istedenfor i fra tallerken.

Selvsagt prøvde vi også Singapore Sling på Raffles, og de likte den de også :-)
Det ble, naturlig nok, ikke seine kvelder, men til min store glede spilte vi kort flere kvelder og det har vi nok ikke gjort siden vi hadde besøk av Stine og Konrad i Perth. :-)
Fint å være sammen noen flere dager igjen og å bli oppdatert både mht bryllupsplaner og masse annet. Ei flott uke!