Indiabesøk

 

11.September dro vi til India- Mumbai. Stein skulle holde noen presentasjoner der og vi dro sånn at vi skulle ha helga før og etter jobb til å se oss om, men fordi Stein måtte til Perth uka etter ble vi bare ei uke i Mumbai. Det var forsåvidt greit for Anne ble syk da vi kom hjem, og har hanglet i to uker etterpå, men nå er formen grei igjen.
Mumbai var akkurat som vi har sett på TV og som vi så på Slumdog Millionaire! Tror det bor ca 21 millioner mennesker i byen og forstedene, og mange "vil" visstnok heller bo i skur og under bruer i byen enn å bo i leiliheter utenfor sentrum. I skurbyene var det tydelig at husværet var permanent for det kunne sees perabolantenner på enkelte blikktak og over presenningstak! Jeg lurer på om blå presenninger er billigere enn andre farger- for det var det som ble brukt. Byen så volsomt "falleferdig" og møkkete ut og det var søppel og folk over alt. Av sikkerhetsmessige hensyn kunne vi ikke bevege oss utenfor hotellområdet uten i taxi fra hotellet eller i bil kjørt av "klarert sjåfør".
Det så ut som alt foregikk på fortauet- der var butikker, spisesteder og verksteder for de lokale. Der sov voksne og barn, der hang klær til tørk, der satt folk og spiste og der så vi folk ta "helgvasken" ved å helle vann fra små boller over seg! Det var noen veldig få butikker i kjøpesenter slik vi er vante med, men det var ikke steder som de innfødte brukte. Anne var på et slikt (tok bil fra hotellet som ventet mens jeg rusler rundt der!), handlet ikke noe bortsett fra noen bøker. Pratet etterpå med en av de ansatte på hotellet som lurte på hvorfor jeg kjøpte bøker i en slik butikk,- de kjøpte bøker i gatebutikker hvor eieren hadde kjøpt en bok pluss at han hadde kopimaskin og kopierte opp og dermed solgte videre. Ingen Kopinor der nei!
Hovedvaskeriet i byen var et område hvor det var bygd opp kummer på gateplan og skur som vaskerene med familie bodde i, i utkanten. Vaskingen foregikk ved at plaggene ble vætet, så slått mot kummene i flere etapper og etterpå skylt og tørket. Til og med hotellene i byen brukte visstnok dette vaskeriet og det som hang til tørk så faktisk reint ut (det hvite så i alle fall hvitt ut!)
De lokale taxiene var alle svarte og gule og hadde taksameteret på utsiden av bilen! Det var "vanlige" biler, men vi så nok nesten mest trehjulinger,- disse ble kalt rickshawer og virket for oss som de kun var hakket over sykkeltransport.
En av dagene skulle Stein snakke på et institutt noe utenfor byen -Panvel- og Anne fikk være med på turen. Da så vi litt av naturen som India er kjent for, men der folk bodde var det som i sentrum, men i noe mindre målestokk. Anne ble guidet rundt på instituttet for oljeforskning mens Stein hadde sitt møte. De var veldig stolte av det de forsket på selv om til og med en ufaglært i oljebransjen, som meg, skjønte at utviklingen var langt etter det jeg hører om i FMC. De var interesserte i at jeg fortalte om Norge og hvordan vi levde våre liv og jeg fikk litt greie på hvordan de levde. Det første spørsmålet var alltid hvor mange barn jeg hadde og om jeg hadde noen gutter. Da jeg kunne fortelle at jeg hadde tre barn og en av dem gutt var jeg velsignet. Noe jeg jo også er!!! Selvsagt lurte de på hva vi hadde sett i Mumbai også og da kom det fram at av de seks jeg pratet med hadde bare en av dem vært i sentrum og sett de stedene vi hadde vært på,- de andre hadde bare sett det på TV- dette til tross for at stedet vi var på lå bare halvannen times kjøring fra sentrum!
I byen og på turen til Panvel så vi mye dyr som så ut til å gå løse i gatene; det var selvsagt kuer, men også kameler, griser og høner, og de brukte hester til frakt. Ikke rart det var en spesiell eim i byen! Det var også slik at mannfolk bare stoppet bilen/mopeden ved fortauet, snudde ryggen til trafikken og "lot vannet gå" og de spyttet hele tiden (dette er jo ikke vi vante med fra Singapore!),- i tillegg bor jo og lever jo folk på fortauene og over alt- og der er ingen offentlig kloakk såvidt vi forsto. På tross av dette var det mange flotte sarier å se, med glitrende stener og nydelige stoffer. Vi fikk følelsen av stor fattigdom, men likevel var det store reklameplakater for dyre "merketing" overalt i byen- en kan jo lure på hvor mange av de lokale som kan kjøpe det, men selvsagt er det ikke bare fattigdom,- det var bare at vi så mest av det på den lille tiden vi var der.
Bildene er en "salig blanding" av snapshots, stort sett tatt fra bil.